Ole Christian Paus (født 9. februar 1947 i Oslo) er en norsk visesanger, musiker, forfatter og skuespiller. Han var en av de sentrale skikkelsene under Visebølgen i Norge. Ole Paus er en allsidig kunstner; på 1970- og 1980-tallet ble han lagt merke til med sine ofte satiriske og samfunnsrefsende tekster, med ironiske skillingsviser i en serie plater han kalte Paus-posten og sanger som «I en sofa fra IKEA». Senere har han markert seg med en mykere og mer poetisk stil, blant annet med sanger som «Innerst i sjelen», som tolker av salmer i samarbeid med Kirkelig Kulturverksted og med barneoperaen Heksene som han skrev sammen med sin sønn Marcus Paus.

Ole Paus debuterte som visekunstner i 1970 og som forfatter året etter, etter å ha blitt oppdaget av henholdsvis Alf Cranner og Alf Prøysen. Han vant Spellemannprisen 1976 i klassen visesang for albumet I anstendighetens navn, fikk juryens hederspris under Spellemannprisen 1998 og fikk Gammleng-prisen i klassen vise i 1995. Paus har ofte samarbeidet med Ketil Bjørnstad, og bidro på platen Leve Patagonia i 1978. I 2013 utgav han sin siste plate, Avslutningen.

Paus har hatt roller på film, og har også vært programleder for flere TV-programmer, både på TV3 og TV 2. Gjennom plateselskapet Zarepta utgav han også flere sentrale verk innen norsk jazz, blant annet Radka Toneffs to første album. Han har blitt omtalt som Norges «nasjonaltrubadur»[og sangen «Mitt lille land» som «den nye nasjonalhymnen». (Wikipedia)