Wagners Tannhäuser – utdrag (Oslo Operafestival)

I dette utdraget fra Tannhäuser skal vi møte fire personer. Den første er tittelrollen selv, en mann som etter å ha havnet i konflikt med riddersamfunnet har tilbragt noen år hos kjærligsgudinnen Venus i hennes rike, men har nå returnert til den menneskelige verden.

Vi møter også Elisabeth som elsker Tannhäuser. Hun synger sin kjente arie Dich teure Halle, i forventning om en kommende sangkonkurranse, der Tannhäuser skal delta sammen med Wolfram, en venn av dem begge. I konkurransen synger Wolfram sin arie «Blick ich umher» som handler om den kyske kjærlighet, mens Tannhäuser synger om sensuelle gleder. Dette vekker harme, og han reddes kun fra døden ved hjelp av Elisabeth. Han blir istedet sendt på pilgrimsreise til Roma for å be paven om tilgivelse for tiden han har tilbragt hos den hedenske gudinnen Venus, men når Tannhäuser kommer fram til Roma venter det ingen tilgivelse hos paven, kun evig fordømmelse.

Tredje akt starter med at Elisabeth, som har ventet på at Tannhäuser skal komme hjem, til sin fortvilelse har oppdaget at han ikke er vendt tilbake sammen med de andre pilegrimene. Hun ber en bønn til Jomfru Maria om at hennes liv skal tas i bytte mot Tannhäusers tilgivelse. Wolfram blir vitne til Elisabeths bønn. Når han tilbyr seg å følge henne hjem, noe hun avslår, fornemmer han at døden er nær. Etter at hun har gått, synger han en sang til aftenstjernen og ber om at den skal følge Elisabeth på reisen til himmelen. Plutselig dukker det opp en mann i pilegrimsklær. Det er Tannhäuser, og han gjenforteller for Wolfram pavens ord om at hans tilgivelse er like usannsynlig som at vandringsstaven hans skal slå nye grønne skudd. I sin fortvilelse påkaller Tannhäuser Venus som manifesterer seg og ønsker ham velkommen tilbake til hennes berg. Idet Tannhäuser er i ferd med å forsvinne inn i hennes rike, roper Wolfram; «En engel ber for deg i himmelen – Elisabeth!» Da han hører Elisabeths navn blir Tannhäuser stående som forstenet. Venus har mistet sin makt over ham. Her stopper vårt utdrag, men videre i operaen ser Tannhäuser og Wolfram et likfølge komme mot dem med Elisabeths båre. Tannhäuser vakler bort til båren, og med ordene «Elisabeth, be for meg», dør han. Til sist kommer en flokk unge pilegrimer bærende på Tannhäusers vandringsstav. Den har slått nye grønne skudd.

I utdraget får dere høre Dich teure Halle (Elisabeth), Blick ich umher (Wolfram), samt hele 3.akt. I handlingen er dette fra Elisabeths bønn til Jomfru Maria (Allmächt’ge Jungfrau) og ut akten, uten korpartier.

Tannhäuser: Rolf Sostmann

Wolfram: Eirik Krokfjord

Elisabeth/Venus: Stina Steingrim Levvel

Klaver: Boris Schäfer

Innledning ved Egil Konstantin Akselsen